Utfordringer vi kan løse med data
Hvordan kan vi løse klimakrisen, knekke kreftkoden, få ned kriminalitet, kvitte oss med trafikkorker, spise sunnere, bli lykkeligere, smartere og bedre trent – ved hjelp av ett og samme hjelpemiddel? Svaret er data!
Vel, det er nesten korrekt. Sannheten er at data benyttes som et hjelpemiddel i møte med de aller fleste store og små problemer vi møter i verden. Å ikke benytte seg av data når du skal forsøke å løse et problem, er ofte litt som å spille golf uten golfkølle. Det er tungvint, det tar lengre tid og resultatet blir sannsynligvis ikke helt optimalt.
Det er derfor sensorer måler karbonutslipp og maskinlæringssystemer identifiserer kreftceller. Det er derfor såkalte prediktive modeller forutser kriminelle bevegelser. Og det er derfor så mange bruker apper for å registrere, måle og forbedre kosthold og trening.
Det betyr ikke at data løser alle disse utfordringene ene og alene. Men sannsynligvis ville vi ikke ha løst problemene på gode nok måter uten.
Hva kan du oppnå med data?
Det finnes mange helt konkrete problemer som data hjelper oss med å løse, og nye datadrevne produkter og tjenester lanseres omtrent daglig. De fleste har relativt liten betydning i det store bildet, mens andre er så innovative at de endevender bransjer og setter helt nye standarder.
Felles for alle datadrevne produkter og tjenester som faktisk får fotfeste i samfunn og marked er at de løser problemer og møter behov. Derfor er vi også i mange tilfeller villig til å gi fra oss data og å bidra til virksomheters datainnsamling.
De mest fremoverlente og verdifulle selskapene i verden i dag er alle datadrevne. Det betyr at de samler inn og analyserer data knyttet til virksomheten sin – og bruker dem for å effektivisere driften og forbedre sine egne produkter og tjenester.
Alle typer virksomheter kan jobbe på denne måten. Om det så er et elektrikerfirma, en student-startup eller et multinasjonalt teknologiselskap, kan god bruk av data gjøre bedriften mer lønnsom og attraktiv.
Mobilitet, helse og energi: Slik endres det av data
Utfordringer vi løser med god bruk av data
La oss se litt på gevinstene av å ta datadrevne beslutninger, og helt konkret hva du kan oppnå med data:
Fakta
Automatisering
Veldig mye av det vi bruker data til i dag, handler om automatisering. Vi kan definere automatisering som det å få systemer eller prosesser til å fungere med ingen – eller begrenset – menneskelig medvirkning.
Selvkjørende biler, automatiske regnskapsprogram, chatboter og robotskrevne nyhetsartikler er eksempler på automatisering vi møter på i samfunnet i dag. Helt i kjernen av denne utviklingen finner vi data, og nye måter å utnytte data på. Det skal vi lære mer om i kapittel fem.
… og hva med utfordringer som data skaper?
Nå har du lært om utfordringer som data kan løse. Men hva med alle utfordringene som data skaper? Vi tar fire eksempler:
1. Økt kompleksitet
Som vi har lært bruker vi data og digital teknologi for å få kontroll og oversikt over et stadig mer komplekst samfunn. Vi sorterer, strukturerer, rydder opp i og systematiserer informasjon for å se mønstre og mening. Når vi foredler data skaper vi orden i kaoset av tall og informasjon.
Men her finnes det også et paradoks. Når vi bruker data og gir det en praktisk nyttefunksjon skaper vi samtidig mer kompleksitet.
Samtidig som data sorterer opp i floker og finner løsninger, setter det også opp fallgruver og graver irrganger av informasjon man kan gå seg vill i og manipuleres av. Dette har gitt oss en helt ny rekkevidde av problemer vi må forholde oss til.
2. Nye sårbarheter
Fra før av vet vi at data kan brukes til å ta mest mulig presise avgjørelser, predikere mulige utfall og optimalisere for ønsket effekt. Dette gjelder også for hvordan data brukes til å behandle oss mennesker. Det er mye bra med dette, men det finnes også skyggesider, fremfor alt knyttet til personvern.
Det finnes også eksempler på hvordan gambling- og spillindustrien utnytter sårbarheter og avhengigheter for å få brukere til å bruke mest mulig penger og holde seg lengst mulig på plattformen. Manipulativ design og elementer som trigger belønningssystemene i hjernen er utbredt. De datastyrte feedene våre i sosiale medier er bare ett eksempel.
3. Sikkerhet
Det finnes også en rekke sikkerhetsperspektiver man må ta hensyn til. Datadrevne systemer brukes til å beskytte, styre og kontrollere samfunnskritiske instanser. Og som samfunn er vi da nødt til å beskytte oss mot et helt nytt trusselbilde. Strømnett i byer kan skrus av og hackere kan skaffe seg tilgang til servere på Stortinget.
4. Klimaavtrykk
Selv om vi er gode på å framsnakke alt det fantastiske vi kan gjøre med data og digitalisering når det kommer til bærekraft, må vi også nevne avtrykket digitaliseringen selv har.
Produksjon av elektronikk som smarttelefoner og datamaskiner står for store utslipp. Mange av komponentene er dessuten laget med kostbare, ikke-fornybare mineraler som må hentes ut av gruver – ofte i utviklingsland, med kummerlige arbeidsforhold.
Og hvor blir det egentlig av alle dataene vi bruker? Jo, de ligger lagret på fysiske servere rundt i verden. Servere som står på og kjører 24/7 – og trekker enormt med strøm.
Det kombinerte karbonavtrykket av våre telefoner, pc-er, nettbrett, internett og systemene som støtter det er på 1,6 milliarder tonn i året. Eller rundt 3,7 prosent av globale drivhusgassutslipp. Det er avtrykk tilsvarende flyindustrien!
Innsikt
Hjelp til å redusere digitaliseringens klimaavtrykk med enkle grep
Her kan hver av oss – personlig og i virksomheter og organisasjoner vi er del av – ta ansvar gjennom for eksempel å sørge for godt vedlikehold, resirkulering og gjenbruk av elektronikk, og å unngå at maskiner, servere og skytjenester fylles opp og står på unødvendig.
Skytjenester (som du vil lære om i neste kapittel) kan typisk utnyttes bedre enn lokale servere, ettersom det er flere som deler på dem.
Noe så enkelt som å slette gamle e-post og nyhetsbrev hjelper på (hvis det er lenge siden du har ryddet opp i innboksen kan du helt sikkert fint slette langt nord for 10.000 e-post uten å savne noe). Alt vi kvitter oss med som tar opp unødvendig lagringsplass gjør at færre servere trenger å stå på døgnet rundt for å holde det tilgjengelig for oss.