Tingenes internett

Stadig flere ting rundt oss i den fysiske verden utstyres med sensorer og kobles til internett, slik at de kan registrere og reagere på det som skjer i omgivelsene deres. De blir altså del av tingenes internett (også kjent som Internet of Things eller IoT).

Dette gjelder ikke bare elektronikk som høyttalere og panelovner, men også alt fra industrimaskiner til parkeringsplasser, som du kanskje husker fra eksempelet med parkeringshuset i starten av kurset.

Ved utgangen av 2022 forventes det at antallet enheter som er koblet til internett vil nærme seg 30 milliarder. Alle disse tingene både genererer og bruker data på en eller annen måte.

Slike enheter kalles ofte «smarte», som i smarthus eller smarte byer. I denne sammenhengen er ikke «smart» nødvendigvis det samme som kunstig intelligens, men svært ofte er også maskinlæring sentralt i disse enhetene – som kan være alt fra stemmestyrte høyttalere til robotstøvsugere og selvkjørende biler.

Pallene som frakter dagligvarene dine til butikken, og til og med åkrene til norske bønder, er også eksempler på ting som nå utstyres med sensorer og kobles på nettet – og altså blir del av tingenes internett.

Veldig enkelt forklart er tingenes internett altså et nettverk av fysiske ting og sensorer som er koblet til internett. Disse tingene kan være nærmest hva som helst, for eksempel «smarte» kaffemaskiner, strømadaptere, PC-er, mobiler, klokker, biler, trafikklys, vindmøller, basestasjoner eller for den saks skyld brikker folk har sydd inn i kroppen. Tingene er identifiserbare, har sensorer og kalles gjerne IoT-enheter.

Sensorene sender fra seg data via et nettverk, som regel internett. Noen ganger går kommunikasjonen to veier – der sensordata fra enheten sendes opp i skyen der de bearbeides, og en respons eller instruks kommer tilbake. Dette gjelder for eksempel for smarte høyttalere som styres med stemmekommandoer.

IoT-enheter kan også sende informasjon til hverandre og utveksle data med andre enheter på  det samme nettverket. Mennesker kan få tilgang til dataene for eksempel gjennom at de lagres i et datasett eller strømmes til en skyplattform. Dataene kan være informasjon om forbruk, handlinger, kjennetegn, atferd, tilstand og annet.

Enhetene som kobles opp mot internett er ikke nødvendigvis så spennende alene. Men i kombinasjon med andre teknologier kan dataene utnyttes til nye og spennende tjenester som utgjør en forskjell. Et enkelt eksempel er at en kan installere bevegelses- og temperatursensorer i næringsbygg for å regulere inneklimaet og sørge for at belysning og oppvarming ikke står på unødvendig.

Verdien ligger ikke minst i at enhetene samlet sett kan generere store datasett som i neste omgang kan analyseres, for eksempel med maskinlæringmodeller.

Innsiktene vi kan få gjennom å analysere slike data kan igjen gjøre at næringslivet og det offentlige (og vi som privatpersoner) kan ta bedre beslutninger, effektivisere prosesser og løse oppgaver på et sikrere faktagrunnlag.

Tingenes internett, i kombinasjon med stordata, maskinlæring og andre teknologier, legger grunnlaget for smarte byer, smartere transportløsninger, smartere bygg, også videre.

Her er det et åpenbart tankekors: Når «alt» rundt oss er koblet til internett og genererer og samler inn data, blir det et spørsmål om hvordan dataene behandles. Kan vi være helt sikre på at alle aktørene som har tilgang til dataene våre opptrer moralsk og behandler dataene etisk? Neppe. Med stadig flere IoT-enheter i omløp, blir det også enda viktigere at vi skaffer oss så god oversikt som mulig over hvilke data vi gir fra oss, hvor de havner – og hva vi kan gjøre for å begrense det vi gir fra oss.

Når flere ting er koblet på nettet, er det også flere innganger for cyberkriminelle som kan bruke det som en inngangsbillett inn på et nettverk eller for å ta kontroll over enhetene til såkalte DDoS-angrep – for å nevne noe. Det har også forekommet skrekkeksempler som at smarte leketøy – for eksempel snakkende kosebamser – er blitt hacket og brukt av uvedkommende til å snakke med barna som eier lekene.

Derfor er også sikkerhet veldig viktig i denne sammenhengen. Det vil vi straks se nærmere på, i neste seksjon. Men først skal vi se på enda en teknologi som er avhengig av data, nemlig digitale tvillinger.