Datafisering og digital transformasjon

Vil du få bedre utholdenhet, må du snøre på deg skoene og begynne å løpe.
Om du mener alvor – og vil trene mot bestemte mål – vil du kanskje også bruke en treningsklokke, et pulsbelte og et knippe apper. Med andre ord: gå datadrevet til verks. Da kan du måle fremgang, konkurrere mot deg selv, se hva som fungerer, og få et bedre grunnlag for å planlegge trening, kosthold og restitusjon.
Noe så enkelt og hverdagslig som å jogge, er i dag for mange blitt datadrevet.
Akkurat det samme skjer på et mer overordnet nivå med hele samfunnet. Hvordan skjer dette og hvilke konsekvenser vil det ha? Her er det to ulike, men relaterte konsepter vi må snakke om: Datafisering (datafication) og den digitale transformasjonen.

Innsikt

Hva er «datafisering»?

Å representere aktivitetene våre i form av data er like gammelt som sivilisasjonen selv. For å bygge et samfunn må du for eksempel ha systemer for handel og oversikt over hvor mye korn som finnes på lager.
Forskjellen nå er at alle deler av livene våre, jobbene våre og hele samfunnet gjøres til data – helt ned til hvor mange skritt du rekker å gå før frokost.
Du møtte så vidt begrepet datafisering tidligere. Det er avledet av det engelske datafication, og beskriver den strukturelle oversettelsen av hverdagslige aktiviteter og interaksjoner til data. Veldig ofte snakker vi da om tabulert informasjon – altså verdier i tabellform – på et eller annet nivå, som gjør verdiene sorterbare og sammenlignbare. Vi skaper kort sagt representasjoner av virkeligheten i et dataformat, som blir gjort tilgjengelig for analyseprosesser.
I neste omgang kan vi spore, overvåke og optimalisere hva enn det er snakk om. Og det kan i praksis være hva som helst.
Nesten alt vi gjør og alt som skjer kan bli til data, som i neste omgang kan omgjøres til informasjon, innsikt og verdi. Det kan lære oss nye ting om samfunnet og miljøet, og åpner for at vi kan se oss selv og våre handlinger fra nye perspektiver. Men medaljen har også en bakside: dataene kan også avsløre ting om oss som vi kanskje helst ikke ønsker å dele.

Digital transformasjon

Det begynner å bli en stund siden CD-er ble danket ut, først av Napster og så av Spotify. Selv de første smarttelefonene med heldekkende berøringsskjerm er nå mer eller mindre som museumsgjenstander å regne.
Endringene i samfunnet går mye dypere enn disse nokså konkrete og overfladiske tingene, som hvordan vi hører musikk eller surfer på nettet. Det som endrer seg, er hele vår levemåte, hva vi jobber med, hvordan vi lærer, hva slags sosial kontakt vi har og hvordan vi interagerer med hverandre og omverden.
Det er dette som menes med en digital transformasjon. Det er ikke snakk om at vi gjør de samme gamle tingene, bare digitalt. Som et resultat av data og digital teknologi gjør vi både ting på helt nye måter – og vi gjør helt nye ting. Dette handler ikke om teknologi i seg selv, men om hva teknologien gjør med oss mennesker.
Digital teknologi er blitt en integrert del av livene våre, arbeidsplassene våre og samfunnet – og alt dette forvandles som en konsekvens av digitale data.

Digitisering vs. digitalisering

Digitsering er en forutsetning for både digitalisering og digital innovasjon – som igjen leder til den digitale transformasjonen.
For å gi et enkelt eksempel: Det er stor forskjell på et fotografi som ligger i en skuff i huset ditt, og et fotografi som er digitisert og ligger på nettet. Med tanke på hva som er mulig å gjøre med dette – og hvem som har rett til å gjøre det – åpner det seg både en rekke muligheter og problemstillinger. Når data er digitale, kan de brukes og deles på andre og nye måter.
Tenk bare på overgangen fra fysisk til digitalt format i musikk- og filmbransjene, først med ulovlig nedlasting og deretter utbredelsen av strømmetjenester. Hvordan vi oppsøker og konsumerer underholdning har underveis endret seg radikalt. Det samme skjer på alle andre områder.

Hvorfor skjer dette nå?

Data har altså alltid eksistert. Digitale data og datamaskiner har vi også hatt i mange tiår, og selv internett er nå gammelt nytt. Likevel er det først nå data driver frem en digital transformasjon i samfunnet og næringslivet. Så hva har egentlig endret seg?

Datafisering på godt og vondt

Først og fremst åpner data og digital teknologi dørene for mange muligheter. Det gir oss nye måter å koordinere samfunnet og maktstrukturer på, og viser vei til nye løsninger på komplekse utfordringer – som for eksempel artsdøden og omfattende miljøskader.
Men teknologien i seg selv er verken god eller ond, den er bare et verktøy. Det som former hvordan teknologien kommer til uttrykk og hva vi bruker den til, er summen av våre bevisste og ubevisste handlinger og valg: våre verdier, målsettinger, nysgjerrighet, men også våre fordommer, sneversynthet og egoisme.
Data kan brukes med både gode og ikke fullt så gode hensikter. Selv små bruddstykker av data – som at du har vært et bestemt sted, søkt på en bestemt ting eller er bruker av en bestemt tjeneste – kan i verste fall misbrukes eller brukes imot deg. Puslespillet om livet ditt kan til og med bli så detaljert og nøyaktig at det viser ting du ikke engang visste om selv, og gjøre deg sårbar på nye måter.
En mer overordnet utfordring i et samfunnsperspektiv er at en sliter med å overføre demokratiske prosesser til denne nye digitale virkeligheten i møte med sterke kommersielle krefter. Spesielt i vestlige land er internett gjennomkommersialisert, og reguleringene umodne. Utviklingen av teknologien går mye raskere enn forståelsen av hva den gjør med samfunnet. Heller ikke reguleringene som skal sørge for at vi kan leve et godt liv med teknologien holder tritt.
Det kan også være en fare for samfunnsutvikling og økonomisk vekst å være for regulerende. «Smarte» reguleringer som er så godt formulert at de ikke begrenser innovasjon og skaperglede, er utfordrende å lage. Det er en vanskelig balansegang å beskytte den enkelte borgeren og rettighetene og samtidig legge til rette for innovasjonskraft og økonomisk vekst.