Data er verdens mest verdifulle ressurs (og du eier litt av den)

Hvis den digitale verden er et puslespill, er det data som er brikkene.

Når du kjøper en bussbillett, sjekker mailen eller låser opp en bysykkel, blir det skapt nye brikker. Hver brikke kan potensielt inneholde en opplysning. Noen av dem handler om deg. Og de blir del av noen sitt digitale puslespill.

Mange av verdens største og mest fremgangsrike selskaper har til felles at de har best tilgang på data i sin bransje, og vet hvordan de skal bruke dem. De har ikke bare flest brikker å pusle med – de er også best på å matche dem og sette dem sammen på smarte måter, for å skape helt nye ting og se innsikter som ingen andre har funnet.

Disse innsiktene er verdifulle både direkte i kroner og øre – og fordi det i neste omgang lar dem lage enda bedre produkter og tjenester, og forstå kundene sine bedre.

Samtidig er det ikke bare i store mengder, eller for store selskaper, at data er verdifullt. Ved siden av kommersielle selskaper er særlig regjeringer, offentlige myndigheter og etterretningstjenester interessert i datainnsamling. Og selv de minste virksomheter kan gagne på å jobbe datadrevet.

Det finnes både små data og store data. Små data omfatter datamengder som mennesker er i stand til å forstå, analysere, tolke og basere sine handlinger på. Store data derimot kan bare maskiner håndtere, det vil si analysere og søke etter korrelasjoner og mønstre – som så ofte må visualiseres og sammenfattes for å bli forståelig for mennesker.

Både i store og små data finnes det fantastiske muligheter – og samtidig noen store utfordringer, ikke minst med tanke på sikkerhet, ansvarlighet, dataeierskap, åndsverk og menneskelig autonomi.

Hvem er data verdifullt for?

Har du lurt på hvordan Google og Facebook egentlig tjener pengene sine? Det er i bunn og grunn gjennom data. Men det er ikke bare for dem at data er verdifullt!

Så er spørsmålet: Hvis enkelte aktører er langt fremme i å samle, ta i bruk og kontrollere dataene som er i omløp – hva er deres motiver?

Hva skjer hvis de kan forutse hvor vi vil være, hvem vi vil forelske oss i, eller hvem vi kommer til å stemme på? Hva skjer med demokratiet og ytringsfriheten om vi unnlater å oppsøke informasjon eller dele meningene våre av frykt for hva det gjør med de digitale profilene våre? Eller når vi bare får servert innhold som forsterker holdninger og meninger vi allerede har, slik at vi risikerer å få et mer og mer ensporet og unyansert bilde av virkeligheten?

Datafiseringen – altså det at alle deler av livene våre, jobbene våre og samfunnet representeres i digitale data – er sånn sett en risikosport. Det kan knyttes til potensielt store muligheter og gevinster, men også farer og negative sideeffekter. Derfor er det ikke bare for å kunne utnytte mulighetene at det er viktig å lære om data. Det er også veldig smart å ha en forståelse på hva som skjer med dine data, og evnen til kritisk tenking rundt dette.

Reisen fra data til innsikt og verdi

Vi står fortsatt ved inngangen til den digitale tidsalderen. Det er en ny tid – en dataøkonomi – der data er den fremste av alle ressurser. Konsulentselskapet Menon estimerer potensialet for den databaserte verdiskapingen i Norge til å kunne nå 300 milliarder kroner i 2030 – omtrent syv prosent av BNP.

Det er altså ikke uten grunn at de omtaler data som den «nye oljen». Den datadrevne økonomien kan passere verdiskapningen fra olje- og gassvirksomhet ved inngangen av neste tiår.

Samtidig handler dette altså ikke bare om penger: Data leder òg til informasjon og kunnskap, som igjen kan lede til makt – eller det kan brukes til å hjelpe oss med å løse store og viktige problemer innen eksempelvis helse og bærekraft.

Dataene kommer fra deg – fra din interaksjon med en maskin eller dine omgivelser – eller fra maskiner som er koblet til nettet (tingenes internett), uten at vi nødvendigvis direkte samhandler med dem. For eksempel:

Sosiale medier: Alt du klikker på, hva du taster inn, hvordan du navigerer, hva du dveler ved – alt kan bli lagret og bli til informasjon om oss som kan brukes videre.
Nettsider og apper: På samme måte som i sosiale medier kan alle dine interaksjoner i apper og nettsider registreres, enten det er på en nettavis eller en digital læringsplattform
Smarthus: Ikke bare TV-er og høyttalere, men dørlåser, kaffetraktere, lyspærer, varmeovner og stekeovner får WiFi-funksjoner og kan styres via en app. Bruken av både enhetene og appen produserer data som samles inn og brukes av leverandøren
Smarte byer: Stadig mer i bybildet utstyres med sensorer og kobles på nettet, slik at det kan generere, sende og motta data. Det gjelder alt fra bilene våre og smarte bompengestasjoner til belysning styrt av bevegelsessensorer og infrastruktur for vann og avløp
Industri: Industri og infrastruktur blir stadig mer digitalisert og automatisert, med datainnsamling og optimalisering i alle ledd – fra logistikk til maskiner og utstyr
Tjenester: Både offentlige (for eksempel NAV, Lånekassen) og private aktører (for eksempel bank og forsikring) avhenger av data fra deg og tredjeparter (for eksempel personopplysninger, kredittvurderinger, etc.) for å levere sine tjenester

Dataene skaper skaper verdi på to måter. For det første gir de deg mer og bedre innsikt. For det andre kan de brukes som grunnlag for praktiske applikasjoner, for å forbedre og effektivisere ulike prosesser og strukturer.

Eksempel

Parkeringshuset

La oss si at du driver et parkeringshus med ladeplasser for elbiler. Ladestasjonene er «smarte»; de er altså koblet på nettet og kan sende og motta data. I tillegg har du installert sensorer på hver parkeringsplass som oppfatter om det står en bil der.

Dataene du samler inn kan for det første brukes til å få innsikt – i form av for eksempel feilsøking og diagnostikk av ladestasjonene, statistikk over bruk av p-huset og beslutningsstøtte for priser, åpningstider og videre utbygging av ladestasjoner.

For det andre kan du bygge dataene inn i selve operasjonsmetoden. P-huset kan tilgangstyres med en app, som ikke bare holder styr på adgang og betaling, men også viser hvor det finnes ledige parkeringsplasser og ladestasjoner, hvor lenge det er igjen til bilen er fulladet, og så videre. Når alt i p-huset både samler data og er koblet på nettet, er det nesten bare fantasien som setter grenser for hvilke tjenester som kan bygges på toppen av dette.

Mens det er effektivisering av egne systemer som er det primære formålet, kan p-huset potensielt også tjene penger på videreforedling og salg av data til andre interesserte. I dette tilfellet kunne dette være for eksempel forsikringsselskaper, byutviklere, kommunen eller forretninger i nærheten. Gjennom mobilappen kan en dessuten få tak i informasjon ikke bare om p-huset, men om personen, biltype, type mobiltelefon og så videre – som kan være verdifulle innsikter både for p-huset og tredjeparter.

Denne sekundære bruken av data – data som deles, auksjoneres og selges – er sentral i den digitale økonomien, og en viktig grunn til at data er en så verdifull ressurs i kroner og øre.

Data kan på denne måten direkte eller indirekte ha verdi for alle aktører i samfunnet, fra offentlige myndigheter til private bedrifter, hackere, aktivister og privatpersoner.

Du er en dataprodusent

Hver eneste interaksjon vi har med digital teknologi produserer data. Enten du er bevisst det eller ikke, er du en medskaper og en produsent, ikke bare en passiv bruker av denne nye digitale virkeligheten.

Det aller meste av vår dataproduksjon er usynlig og ubevisst. Det er litt som når du kjører bil: Du er bevisst på rattet og veien – men likegyldig til hvordan bensin og luft blandes i forgasseren i motoren (eller hvordan en elmotor fungerer, for den saks skyld). Sånn er det også med data.

Men data er også mye mer – og mye nærmere – enn bare dette store og uhåndgripelige som store tech-selskaper holder på med, med loggfiler, servere og databaser. Også notatblokka du bruker som treningsdagbok er full av data, som du fullt og helt har oversikt og kontroll over selv.

«Quantified self»

Det er mange som med viten og vilje samler mest mulig data om seg selv og hverdagen sin. Trenden kalles «quantified self». Utvid boksen for å lese mer!

Selv om du er bevisst på at du samler data, er det dataene på toppen av isfjellet du forholder deg til. Under overflaten er det andre data – som det vi kaller analysedata, diagnostiske data og funksjonsdata – som er data du ikke ser noe til, og som du sannsynligvis ikke er like bevisst på. Alt dette vil du lære mer om i senere emner.

Men først er det en viktig ting vi må stoppe opp og avklare: Hva er egentlig data?